Masteroppgave belyser legemiddelbytter ved nye avtaler
En ny masteroppgave har undersøkt hvordan og hvor raskt ulike helseforetak bytter legemidler det kommer nye anbefalinger. Oppgaven viser at de som er raskt ute, sparer betydelige beløp.
Bak masteroppgaven står Anita Mellingen, som til daglig jobber som rådgiver ved Haukeland universitetssjukehus. Oppgaven er gjennomført i forbindelse med studiet helseledelse, helseøkonomi og kvalitetsforbedring ved Universitetet i Bergens institutt for global helse og samfunnsmedisin.
I oppgaven har Mellingen undersøkt medisinbyttet som ble gjennomført ved norske sykehus i etterkant av anbudet på kreftmedisiner i 2019. For virkestoffene rituximab og trastuzumab innebar de nye anbefalingene et bytte fra injeksjon til intravenøs behandling for pasientene som benytter disse legemidlene.
Mer arbeidskrevende behandling
Intravenøs behandling er mer tids- og arbeidskrevende for helseforetakene. Samtidig hadde den intravenøse behandlingen som ble anbudsvinner et betydelig lavere prisnivå. Dette ga helseforetakene insentiver til å gjennomføre raske bytter for å redusere kostnadene sine.
– I masteroppgaven har jeg sett på hvordan tidspunktet for bytte påvirker sykehusenes kostnader, og hvordan de ulike sykehusene har jobbet med å gjennomføre byttene. I tillegg har jeg undersøkt hvilke faktorer som har påvirket hvor raskt byttene ble gjennomført, forteller Mellingen.
Oppgaven har en kvantitativ del, hvor Mellingen har
analysert kostnadsdata i helseforetakene for de to legemidlene. I tillegg har
hun gjennomført en kvalitativ del, hvor hun har intervjuet ledere eller andre
kontaktpersoner i kreftavdelinger i landets helseforetak. Informanter i
kreftavdelinger fra 13 av landets 19 helseforetak ble intervjuet.
Potensial for større gevinster
Mellingens konklusjon er blant annet at relativt små forskjeller i hvor raskt byttene gjennomføres, kan utgjøre betydelige kostnadsbesparelser for helseforetakene. Oppgaven viser også at enkelte helseforetak har byttet i noe større grad enn andre. Det viser at det fortsatt ligger stort potensiale for ytterligere kostnadsbesparelser ved raskere bytter.
– Fra helseforetakene oppgis sykehusenes økonomi som den viktigste motivasjonen for å følge anbefalingene. Mangel på personell, infusjonsstoler/lokaler og forståelse innad i organisasjonene for at nødvendige reallokeringer er nødvendig, ble oppgitt som barrierer mot effektiv omstilling, forklarer Mellingen i oppgaven.
Til tross for disse utfordringene, har flere helseforetak foretatt raske bytter og har dermed sikret seg besparelser. Hvordan sykehusene har vært informert om avtalene og involvert i prosessen har hatt betydning for arbeidet med omstillingen.
Mener anbudsseminarer er viktige
Det er også andre funn i oppgaven, som kan være særlig interessante for oss i Sykehusinnkjøp. Flere blant helsepersonellet Mellingen har intervjuet i forbindelse med oppgaven, oppgir at de oppfatter de årlige anbudsseminarene for legemidler som viktige arenaer. Fra seminarene tar de med seg informasjon og kunnskap tilbake til sine organisasjoner, som bidrar til å gjøre byttende trygge for pasientene, samtidig som de gir samfunnsøkonomiske gevinster.
– Vi legger mye ressurser
å arrangere seminarene, fordi vi har ment det har vært en viktig arena for å
informere om de nye anbudene. Derfor er det bra å få bekreftet at seminarene er
viktige for de som deltar på dem, sier Bente Hayes, innkjøpsdirektør for
legemidler i Sykehusinnkjøp HF.