logo Sykehusinnkjøp

Fare for antibiotikamangel gjer at Noreg må ta grep

Antibiotikum er blant det viktigaste legemiddelet i verda. Prisane på dei har derimot falle så mykje at tilgangen kan stå i fare. Noreg er blant landa som arbeider for å stoppa utviklinga.

Publisert 09.11.2023
En gruppe mennesker som poserer for kameraet
Fra venstre: Eirik Sverrisson, Laila Pagh-Skov og Maja Flønes Monsen

Sjukehusinnkjøp inngår årleg kontraktar på legemiddel med total verdi på ca. 12 milliardar kroner. Av dette blir under 1 prosent, ca. 100 millionar, brukt til innkjøp av antibiotikum.

No er fortenesta på eldre variantar av eit av verdas viktigaste legemiddel vorte så dårleg at varsellampene lyser. Frykta er at produsentar skal leggja ned produksjonen, og at verda skal få mangel på livsviktige medikament. Spesielt gjeld dette eldre, smalspekteret antibiotikum som me i Nord-Europa bruker mykje av.

Sjukehusinnkjøp i Noreg har saman med innkjøpsorganisasjonane i dei andre nordiske landa teke tak i problemet. Der dei vanlegvis forhandlar for å senka prisen på legemiddel, har dei signalisert at dei skal betala meir for antibiotikum.

For effektive innkjøparar

Eirik Sverrison er prosjektleiar i Sjukehusinnkjøp og leiar for anskaffingsgruppa i Nordisk legemiddelforum. Han framhevar at det for eldre legemiddel har vorte eit for einsidig fokus på pris.

– Me innkjøparar har vore for effektive. Når prisen på eit legemiddel blir for låg blir det ikkje verd bryet å produsera det. Lite i samfunnet har hatt så liten prisvekst som eldre legemiddel. I tillegg kan voluma som blir brukte vera små, ein trend som blir forsterka av at me for antibiotikum jo prøver å avgrensa forbruket. Då blir produkta mindre interessante å produsera, og tilgangen vår på dei står i fare, seier han.

For å tryggja legemiddelberedskap har Sjukehusinnkjøp, islandske innkjøpsstyresmakter og Amgros frå Danmark teke i bruk såkalla MEAT-kriterium i anskaffingane sine. Det betyr at vektinga av pris blir redusert for å kunna vareta andre aspekt ved anskaffinga. Leverandørane kan då ta seg betre betalte, og det blir meir attraktivt å produsera og levera legemidla.

Meir fokus på miljø

Med redusert vekt på pris i anskaffingane blir det mogleg å vektleggja andre ting når anbod skal evaluerast. Litt av vekta blir flytta til leveringstryggleik. Det gjer at leverandørar som sikrar god beredskapstilgang for produkta sine, blir påskjønte for det.

Ein større del av vekta blir flytta til miljø, der produksjon av antibiotikum lenge har vore ein versting. Mykje produksjon går føre seg i land med svak miljøregulering, der antibiotikum blir sleppt ut i krinsløpet under eller etter produksjon. Dette skaper grobotn for antibiotikaresistens og er skadeleg både for lokalmiljøet til fabrikkane og for verda samla sett, fordi resistente bakteriar lett kan spreia seg. Det er viktig at antibiotika våre har effekt så lenge som mogleg.

– Me har gått ned til 25 prosent vekt på pris i anskaffingane av desse legemidla, og løfta miljø til 30 prosent. Tiltaka har fungert godt, og no prøver også EU å standardisera sine råd med tilråding om å følgja innkjøpspraksisen me har i dei nordiske landa, seier Eirik Sverrisson.

Sjølv om me innfører fleire kriterium enn pris, fungerer dette berre som verkemiddel når det ikkje allereie har oppstått monopolsituasjonar. Det er derfor viktig å samarbeida internasjonalt for å få fleire nye leverandørar inn i den nordiske og europeiske marknaden.

– Det tek mange år å starta opp ny produksjon av antibiotikum, og me må derfor skapa insentiv for å gjera investeringar der me treng fleire leverandørar på marknaden. Me må også gi insentiv for å unngå at det blir lagt ned produksjon som allereie eksisterer. Der jobbar me til dømes med å harmonisera pakningane slik at dei kan seljast i fleire land. Der har me framleis ein veg å gå. Heldigvis har samarbeidd med resten av landa gått veldig bra, og det hjelpte også at den nordiske miljøgruppa blir leidd av kvalitetsleiaren vår i Sjukehusinnkjøp, Laila Pagh-Skov, meiner Eirik Sverrisson.

Vil ha sertifisering av antibiotikaprodusentar

Sjukehusinnkjøp og Amgros har i lengre tid samarbeidd med leverandørane i Europa om å få til ei betring av miljøaspekta ved produksjonen av legemidla. Det har resultert i skipinga av eit rammeverk for miljøkontroll ved antibiotikaproduksjon.

Rammeverket AMR manufacturing standard for antibiotics blir forvalta av det leiande sertifiseringsorganet i verda, British Standard (BSI). Dei har lagt til rette for at produsentar no har høve til å sertifisera seg i samsvar med rammeverket. Mange leverandørar frå den europeiske og amerikanske industrien, i tillegg til fleire produsentar i Asia, har forplikta seg til å gjera dette.

Eirik Sverrisson meiner at det er eit realistisk mål å stoppa utsleppa i verda av antibiotikum i naturen innan ti år for produkta me bruker.

– Planen er at sertifisering framover vil påskjønnast i miljøevalueringane våre, men på sikt ønskjer me at han skal vera eit minstekrav i heile Europa. Det vil skapa store ringverknader for industrien. Viss produsentane får kontroll på utslepp som skaper antibiotikaresistens, ville det ha vore ei verdifull utvikling for folkehelsa i verda. At me ikkje lenger berre har fokus på pris gir også eit signal om at det er moglegheit for industrien å satsa på kvalitetsprodukt som kostar meir å produsera, seier Eirik Sverrisson.

Meir informasjon

Antibiotikum blir brukt til behandling av ei rekkje bakterielle infeksjonar. Det blir også brukt førebyggjande for å forhindra komplikasjonar ved inngrep på sjukehus. Store norske leksikon omtaler oppdaginga av antibiotikum som truleg det største enkelte framsteget i medisinen på 1900-talet.

Bruken av antibiotikum har vakse kraftig dei siste tiåra, og som konsekvens har utviklinga av bakteriar som er resistente auka. Dette er ein trussel mot folkehelsa i verda. Verda er avhengig av å ha tilgang på fungerande antibiotikum som eit verktøy for kamp mot sjukdom.

Det blir gjort mange tiltak for å bremsa utviklinga av antibiotikaresistens. Ein viktig faktor er å få kontroll på den store bruken innanfor jordbruket. Ein annan er å ta i bruk smalspekteret antibiotikum, noko Norden er gode på. Slike antibiotikum er spesielt effektive på enkelte område, og viss ein bruker dei der ein kan, vil ein redusera bruken av dei kraftigaste, breispektra variantane. Då reduserer me grunnlaget for utvikling av resistens mot dei.

Verdshelseorganisasjonen (WHO) har eit eige program for å motverka utvikling av antibiotikaresistens.

Smalspekteret antibiotikum står i fare for å bli utilgjengeleg dersom fokuset på pris blir for einsidig. Dette gjeld også fleire andre legemiddel som er mindre lukrative å produsera, som eksempelvis generiske kreftlegemiddel og medisinar for tuberkulose. Mangel på medisinar til behandling av tuberkulose har allereie sett EUs mål om å stoppa tuberkuloseepidemien innan 2030 i fare. Kombinasjonen av låg pris og færre tuberkulosepasientar gjer Europa til ein lite attraktiv marknad for produsentar.

Å betala meir for eldre legemiddel er eitt tiltak Sjukehus gjer for å sikra tilgang på dei, men ikkje det einaste. Andre tiltak inkluderer å inngå felles avtalar med andre land for å auka verdien på avtalane, og å inngå avtalar med meir enn éin leverandør. Dersom fleire leverandørar blir innlemma i avtala, vil dei ha større grunn til å halda fram med å operera på den europeiske marknaden.

MEAT står for Most Economically Advantageous Tender. Formålet med å bruka MEAT-kriterium er å tenkja heilskapleg om produkt som blir skaffa framfor å berre vektleggja pris. Det gjer det mogleg å flytta fokus til andre sider ved produkta som også er viktige, som leveringstryggleik, brukarvennlegheit, produktkvalitet og miljø.

Sjukehusinnkjøp bruker MEAT-kriterium for alle innkjøp av generiske og biotilsvarande legemiddel. Det utgjer ca. 85 prosent av alle legemiddel som blir brukte på norske sjukehus. EU arbeider no for at MEAT-kriterium skal takast i bruk ved legemiddelkjøp også i resten av Europa.

Sjukehusinnkjøp har gjennomført to rundar anskaffingar av legemiddel med bruk av miljøkrav. Fagrådgivar i Sjukehusinnkjøp Maja Flønes Monsen har skrive ein rapport om erfaringane våre med dette. Så langt er det særnorske krav som har vorte brukt, men ønsket er å stilla felles krav saman med innkjøpsorganisasjonar i andre land.

Eit sett slike kriterium vart lanserte saman med det nye rammeverket for antibiotikaproduksjon. I starten blir det i bruk teke av dei nordiske landa, men ambisjonen er at det på sikt skal spreiast til heile EU. Felles krav gjer det lettare for produsentar å gjera endringar i produksjonen sin.

Krava som er lanserte er eit resultat av eit svært godt samarbeid med leverandørindustrien både på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. Erfaringa hittil viser at bruk av miljøkrav er både mogleg å gjennomføra og ønskte av alle partar.