Nordiske land styrker felles forhandlinger
Innkjøpsorganisasjonene bak Nordisk legemiddelforum har nå godkjent felles retningslinjer og kriterier for felles prisforhandlinger på nye legemidler. Målet er gunstigere og mer bærekraftige priser. Og at medisinene kommer raskere til pasientene.
Vi har gjort det før. Og vi vil gjøre det igjen. Felles nordiske forhandlinger er kommet for å bli.
Derfor har innkjøpsorganisasjonene på Island, Norge, Sverige og Danmark blitt enige om retningslinjer og kriterier for felles prisforhandlinger på nye legemidler.
De nye prinsippene bygger på erfaringene som landene har gjort seg fra de fellesnordiske forhandlingene som allerede har funnet sted.
– I den fellesnordiske strategien som vi lanserte våren 2023, har vi en ambisjon om å styrke fellesforhandlingene om nye medisiner. Derfor er det et helt naturlig neste skritt vi nå tar ved å utvikle felles retningslinjer for våre fremtidige forhandlinger. Det sender et tydelig signal til fordel for våre partnere, sier Flemming Sonne, administrerende direktør i Amgros.
De fire landene har allerede gjennomført felles prisforhandlinger på genterapiene Zynteglo og Libmeldy. Disse erfaringene viser at det er klare fordeler med felles forhandlinger.
– Felles forhandlinger mellom landene skaper et større marked. Dette kan gjøre det mer attraktivt for våre leverandører, da det kan øke muligheten for å introdusere nye medisiner til et kombinert nordisk marked på en gang. Som borgere i små land er felles forhandlinger derfor en klar fordel for både Island, Danmark, Sverige og Norge, sier Hulda Harðardóttir, project manager for Pharmaceutical Procurement Department Landspítali, The National University Hospital of Iceland.
Samme utfordringer for landene
Utfordringene med nye medisiner er de samme i alle de nordiske landene. De er ofte forbundet med høye kostnader og begrenset bevis. Landene har derfor alle et ønske om å kunne forhandle frem mer gunstige og bærekraftige priser som gjør det mulig å sikre pasienter tilgang til nye medisiner til rett tid.
– Her kan vi med våre felles forhandlinger bidra til å støtte de nasjonale beslutningstakerne som er med på å bestemme om landene skal ta i bruk nye medisiner. Jeg tror at dette på sikt vil ha en betydelig innvirkning på prioriteringen av de mange nye medisinene som stadig kommer på markedet, sier Tommy Juhl Nielsen, direktør for divisjon legemidler i Sykehusinnkjøp.
Leverandørene får én kontaktperson
Selv om fellesforhandlingene foregår med innkjøpsorganisasjoner i fire ulike land, har landene forsøkt å organisere prinsippene så enkelt som mulig. Slik at leverandørene ikke opplever byråkratiske vanskeligheter.
Leverandøren vil ha én kontaktperson som representerer alle landene som måtte delta i en forhandling. Og resultatet av forhandlingene blir det samme i alle land. Men fremfor alt vil de felles retningslinjene gjøre kriteriene for forhandlingene mer oversiktlige.
– Vi synes dette er en veldig viktig fordel. Leverandørene har krav på å vite kriteriene for våre felles forhandlinger. Det vil støtte deres virksomhet. Og selv om jeg allerede synes at vi har et veldig godt forhold til våre leverandører, kan tydeligere retningslinjer styrke tilliten til arbeidet som foregår i landenes innkjøpsorganisasjoner, sier NT-rådsleder Gerd Lärfars.