Nordisk samarbeid med høye ambisjoner for bærekraftige anskaffelser innen spesialisthelsetjenesten
De nordiske innkjøpsorganisasjonene har samlet seg om felles mål for bærekraftige anskaffelser i helsetjenesten. Nå skal samarbeid med leverandørene bidra til å omsette ambisjonene til konkrete tiltak.
Den nordiske felleserklæringen (Nordic Joint Statement) skal gi retning for arbeidet med å redusere klimagassutslipp og fase ut skadelige kjemikalier i helsetjenesten. Sykehusinnkjøp og våre søsterorganisasjoner i Sverige, Finland, Island og Danmark er nå i gang med å sette de høye ambisjonene ut i livet.
Felleserklæringen ble utviklet i mai 2026 og godkjent i alle fem nordiske land i løpet av sommeren. Målet er å samordne arbeidet med bærekraftige og etiske anskaffelser i helsetjenesten, slik at landene kan trekke i samme retning.
Viktig samarbeidsarena
30. september møttes nær 90 representanter fra leverandører av medisinske produkter og legemidler, offentlige innkjøpsorganisasjoner og fagmiljøer i Malmø. Sykehusinnkjøp deltok sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner for å diskutere hvordan felleserklæringens mål kan følges opp i praksis.
– Den nordiske felleserklæringen er en viktig milepæl i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og fase ut skadelige kjemikalier i helsetjenesten. For oss i Sykehusinnkjøp er gode samarbeidspartnere viktige for å finne bedre måter å jobbe på. Dette er felles problemstillinger i Norden, og vi får større effekt av innsatsen når vi samarbeider, sier Grete Teigset Solli, avdelingsleder for bærekraft i Sykehusinnkjøp.
Under møtet i Malmø lanserte hun felleserklæringen og fortalte om prosessen fram mot godkjenning i alle fem nordiske land sommeren 2026.
Med i samarbeidet er Danske Regioner, HUS (Helsinki University Hospital) i Finland, Landspítali universitetssykehus på Island og Hållbar upphandling i Sveriges regioner.
Konstruktive innspill fra leverandørene
Dialogforumet konsentrerte seg om to av felleserklæringens tre mål: å styrke arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra anskaffelser og å fase ut skadelige kjemikalier i helseprodukter. Det tredje målet, en harmonisert nordisk tilnærming til aktsomhetsvurderinger (due diligence), følges opp gjennom en egen prosess.
En stor del av dagen var satt av til rundebordsdiskusjoner. Deltakerne bidro med konkrete og konstruktive innspill om hvordan målene kan følges opp i praksis.
Diskusjonene viste både vilje til samarbeid og interesse for å gjøre krav og forventninger mer samordnet på tvers av Norden. Flere ønsker også harmonisering på europeisk nivå.
Innspillene gir de nordiske innkjøpsorganisasjonene et viktig grunnlag for å vurdere hvilke tiltak det er mulig å utvikle videre, og hvordan leverandører og bransjeorganisasjoner kan involveres i arbeidet.
Arbeidet med veien videre er i gang
De nordiske organisasjonene har allerede startet oppfølgingen av dialogforumet. En nordisk kjernegruppe møttes 2. oktober, og hele den nordiske gruppen fulgte opp med et møte 9. oktober. Nå samles og vurderes innspillene fra deltakerne for å identifisere mulige tiltak det kommende året.
Landene har ulike organiseringer og beslutningsprosesser. Det vil derfor ta tid å bli enige om en felles retning og få tiltakene behandlet og besluttet i de enkelte landene.
Det langsiktige målet er å harmonisere krav, kriterier og avtaleoppfølging innenfor alle de tre områdene i felleserklæringen.
Vil se resultater i løpet av det første året
– Vi har sagt at målet vårt er å ha noe på plass innen ett år, og at vi møter leverandørene og bransjeorganisasjonene igjen da. Siden ideen om å lage et veikart for kjemikalier ble tatt godt imot, er det en av oppgavene vi må få til, selvsagt i dialog med leverandørene underveis, sier Maiken Pollestad Sele, spesialrådgiver i Sykehusinnkjøp HFs bærekraftavdeling.
Mer samordnede tilnærminger kan gjøre det enklere for leverandørene å forholde seg til offentlige anskaffelser i hele Norden, samtidig som innkjøpsorganisasjonene kan trekke i samme retning for å fremme mer bærekraftige helseprodukter og tjenester. Dialogforumet i Malmø er dermed et viktig steg fra felles nordiske mål til videre samarbeid om praktisk gjennomføring.