logo Sykehusinnkjøp

Nye metoder 2022: Rekordmange nye metoder innført

I 2022 har Beslutningsforum innført 100 nye metoder, mens 38 ikke ble innført. Aldri før har det blitt innført så mange nye metoder i sykehusene i Norge eller gjort flere metodevurderinger. Samtidig har tiden Sykehusinnkjøp bruker på forhandlingene, gått ned.

Publisert 11.01.2023
Sist oppdatert 12.01.2023

– Dette er gledelig. Hver nye, effektive og trygge metode vi kan innføre, betyr mye - først og fremst for pasientene i Norge, men også for pårørende og klinikere, sier Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest RHF og leder av Beslutningsforum.

Av de 144 sakene som ble behandlet, ble 100 innført, mens 38 ikke ble innført og seks hadde annen håndtering. Til sammenligning innførte Beslutningsforum 65 nye metoder og vurderte i alt 106 saker i 2021. Aktørene i Nye metoder har jobbet mye med videreutvikling av systemet i 2022.

– Tallene er et resultat av det solide forbedrings- og utviklingsarbeidet som er gjort og fortsatt jobbes med, der alle aktørene i Nye metoder bidrar. Nå jobber vi spesielt med å få ned saksbehandlingstiden i systemet, sier Bryne.

Rekordmange metodevurderinge​​​r og prisnotat

Statens legemiddelverk (SLV) har gjort rekordmange metodevurderinger og enklere beslutningsgrunnlag for Nye metoder – 75 i 2022 mot 67 året før. Fra juni til desember halverte Statens legemiddelverk også antall saker i kø.

Sykehusinnkjøp utarbeidet 115* prisnotater i 2022. Dette er en økning fra 2021, da tallet var 106. Samtidig har tiden Sykehusinnkjøp bruker på forhandlingene, gått ned. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid der var 37 dager i 2021, mens den i 2022 var 30 dager. Over halvparten av prisnotatene i 2022 ble ferdigstilt innen 14 dager.

Videreut​​vikler systemet og​så i 2023

Nye metoder skal - med råd fra de to nyopprettede referansegruppene - utarbeide en strategi for å videreutvikle systemet. I tillegg til raskere saksbehandling for legemidler, vil arbeidet med å få en strategi på området ikke-legemidler få en sentral plass i videreutviklingen fremover.

På legemiddelområdet er det blant annet etablert flere delprosjekter, som handler om et forenklet løp for nye indikasjoner for PD1- og PDL1-hemmere, endring av bestillingsprosessen, i tillegg til tidlig vurdering av nye legemidler.  

– Vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle systemet for Nye metoder. Disse prosjektene vil – sammen med de andre innsatsområdene –​ være viktige tiltak i videreutviklingen av systemet også i 2023 og framover, sier Bryne.

* Grunnen til at tallene fra Nye metoder overordnet og Sykehusinnkjøp er forskjellige, er fordi beslutningene og prisnotatene gjøres på forskjellige tidspunkt. For eksempel vil beslutningene som ble gjort på januarmøte i Beslutningsforum baseres på prisnotater fra Sykehusinnkjøp fra desember 2021. Og de siste prisnotatene fra Sykehusinnkjøp i 2022 kommer først til beslutning i 2023.​​

Fakta om nye metoder

  • Nye metoder er et prioriteringssystem og  skal sikre rettferdig og likeverdig tilgang til metoder, som er dokumentert trygge og effektive. Beslutningsforum beslutter hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler spesialisthelsetjenesten i Norge kan bruke.   
  • Stortinget har sluttet seg til tre kriterier for hvordan sykehusenes budsjetter skal prioriteres i møte med nye metoder. De tre kriteriene er alvorlighet av sykdommen, nytte/effekt av behandlingen og ressursbruk/pris. Det er prioriteringsmeldingen fra 2016 som danner grunnlaget for jobben Beslutningsforum skal gjøre: St. 34 (2015–2016) - regjeringen.no  
  • Den økonomiske rammen til spesialisthelsetjenesten er fast, og det kommer ikke mer penger over statsbudsjettet ved et ja i Beslutningsforum. Dermed vil et ja til et nytt legemiddel eller ny metode samtidig gjøre at det blir mindre til behandling av andre pasientgrupper. 
  • Det er de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Norge som sammen utgjør Beslutningsforum. Nå er lederen for Beslutningsforum administrerende direktør i Helse Vest, Inger Cathrine Bryne. 
  • Svært mange av disse medikamentene leveres av kun ett firma som har monopol, som fører til at de kan kreve høye priser. Når et firma med monopol krever svært høy pris, kan ikke legemiddelet/metoden bli innført hvis prisen er altfor høy vurdert opp mot de tre prioriteringskriteriene (nytte/effekt av behandlingen, ressursbruk/pris og alvorlighet av sykdommen).  
  • Før en metode/medisin kommer opp i Beslutningsforum, så er den grundig vurdert i forkant. Det er en rekke aktører som spiller en viktig rolle i denne prosessen, som for eksempel fageksperter på sykehusene, Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Folkehelseinstituttet. Sykehusinnkjøp er ansvarlig for å gjennomføre prisforhandlinger, som også inngår i beslutningsgrunnlaget. På den måten får Beslutningsforum samlet sett et beslutningsgrunnlag som er solid og godt. 
  • Slik er ansvarsfordelingen i systemet rundt Nye metoder: 
     Bestillerforum går igjennom innkomne forslag og metodevarsler, prioriterer og beslutter hvilke som går til nasjonal metodevurdering og hvilken type metodevurdering som skal utføres. 
     Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet utfører metodevurderinger. 
     Sykehusinnkjøp HF har ansvaret for prisforhandlingene med leverandørene. 
     Utredningen fra Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet og forhandlingsresultatet legges fram for Beslutningsforum.  
     Beslutningsforum tar den endelige avgjørelsen på om metoden kan innføres i spesialisthelsetjenesten eller ikke.
  • Se også Spørsmål og svar om Nye metoder og Beslutningsforum