logo Sykehusinnkjøp

Europeisk opprop krever bedre arbeidsforhold i IKT-bransjen

En rekke europeiske innkjøpsorganer uttrykker sammen en bekymring for menneskerettighetsbrudd i leverandørkjedene for elektronisk utstyr.

Ole-Tommy Pedersen
Publisert 26.09.2024
Sist oppdatert 27.09.2024
En person som står på et kretskort
Bransjen gir lite innsikt i opphav og produksjonsforhold for databrikker og andre komponenter i IKT-utstyr. Illustrasjonsfoto: The Preiser Project / Flickr Creative Commons

I et felles opprop krever de til sammen 15 aktørene at hele bransjen utviser større åpenhet og tar mer ansvar for å forhindre uverdige arbeidsforhold.

“Risikoer for menneskerettighetsbrudd i IKT-sektoren er systematiske og vanskelige å overvåke på grunn av den komplekse strukturen i leverandørkjedene. Derfor går nå stadig flere offentlige innkjøpsorganer sammen om å stille selskapene mer til ansvar,” heter det i en felles uttalelse.

Oppropet er blant annet signert av Sykehusinnkjøp HF, Oslo kommune og Statens innkjøpssenter ved Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Fem konkrete tiltak

Byrådene i Barcelona og København, Stockholms landsting og flere innkjøpsorganer i utdanningssektoren i Storbritannia og Nederland er også blant avsenderne.

Oppropet nevner fem tiltak med mål om at bransjen tar i bruk FNs prinsipper for interngransking på menneskerettighetsfeltet (HRDD). Blant dem er:

  • Åpne for innsikt i forsyningskjeder med høy risiko for ulovlige arbeidsforhold.
  • Støtte ansattes egne initiativer for å avdekke, vurdere og håndtere risikoområder i produksjonsleddene.
  • Sikre effektiv rettshjelp for ofre for menneskerettighetsbrudd, samt forhindre at arbeidstakere utsettes for gjengjeldelser.

Følger opp Apple og Cisco

I første omgang har innkjøpsorganene dannet to arbeidsgrupper for å henholdsvis følge opp teknologigigantene Apple og Cisco. En tredje gruppe er opprettet for å ta seg av bransjeomfattende spørsmål knyttet til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger.

Den ideelle organisasjonen Electronic Watch, hvor Oslo kommune er blant medlemmene, fungerer som sekretariat for arbeidsgruppene.

Disse problemstillingene et stadig tilbakevendende problem i IKT-anskaffelser til spesialisthelsetjenesten og andre som kjøper datautstyr, forteller Trond Skorstad i Sykehusinnkjøp, som leder avdelingen som gjennomfører nasjonale IKT-anskaffelser.

En mann med briller
Trond Skorstad er avdelingsleder for medisinsk utstyr og IKT i Sykehusinnkjøp. Foto: Hege Wallenius

Avdekkes i media

Sykehusinnkjøp tar jevnlig opp spørsmål om arbeidsforhold med avtalepartnere og produsenter.

– Våre kontraktsparter er i dette tilfelle som regel kun mellomledd. De store produsentene på sin side hevder de har god kontroll, men mangelen på reell åpenhet om produksjonsforholdene er prekær, sier Skorstad.

– Samtidig avdekkes det stadig tvangsarbeid og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd i denne bransjen, for eksempel via journalisters avsløringer. Vi kan rett og slett ikke ta det de sier, for god fisk, men må kunne etterprøve hvordan produkter og komponenter produseres, legger han til.

Godt norsk samarbeid

Sykehusinnkjøp, Oslo kommune og Statens innkjøpssenter har siden 2022 samarbeidet om å legge mer press på leverandørene for å forhindre brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i produksjon av IKT-utstyr.

– På disse to årene har vi vist at samarbeidet gir effekt.  Vi har en helt annen dialog med bransjen i Norge i dag om reelle utfordringer, og mulige løsninger, sier avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Innkjøpstjenester i Oslo kommune.

IKT-bransjen skiller seg ut fra andre bransjer, ved at produsentene, og ikke nødvendigvis avtalepartene det offentlige kjøper fra, er gigantiske selskaper. 

Nå søker vi et bredere internasjonalt samarbeid hvor vi kan gi bransjen et kraftigere dytt i riktig retning, sier Wedde.

En samlet front

Kjetil Østgård, leder for Statens innkjøpssenter, trekker fram at de europeiske aktørene støter på mange av de samme utfordringene når de skal gjøre IKT-anskaffelser.

– Selv om kontraktspartene våre er ulike, handler avtalene om de samme produktene, laget av de samme produsentene. Derfor prøver vi nå å stå i samlet front internasjonalt, sier Østgård.

Han legger til;

– Selv om vi er de tre største innkjøpsorganene i Norge, er vi fortsatt små overfor IKT-bransjen globalt. Men har vi en sterkere innkjøpsmakt, tror vi at vi kan bidra til en systemendring og en mer bærekraftig utvikling.

Fotokreditering: The Peiser Project / Flickr.

Logo
En rekke offentlige europeiske innkjøpsorganisasjoner har signert på oppropet